har ikke vært helt på bloggern i det siste

men men det blir vel et innlegg en gang snart

har vel vært opptatt antar ejg???

POLITISK KOMMENTAR

her er en trivelig liten video jeg fant, hvor hr. stoltenberg (HM Harald Vs nærmeste rådgiver og landets de facto statsoverhode) tar en pause fra hverdagens kjas & mas for litt kontor-relatert tøys med kurt nilsen. k. er en uttalt fan av arbeiderpartiet, nemlig, og det synes j. er stas. "- Jeg synes kjente, eller andre som står litt fram i offentligheten, sjelden står fram med de politiske holdningene de har, for man tror det er omstridt." ja det er rart det der, hmmmmmm kanskje de tror det er "omstridt" fordi sist gang noen sto frem med de politiske holdningene sine så ble du dritsur, tvang de til å bli med på en TV-debatt som du selvfølgelig vant fordi du er karrierepolitiker og åpenbart har en ekstrem fordel i en sånn situasjon, og attpåtil "tok" de. hvem vet

ok neste gang skal jeg skrive mer om katten conrad

ut på tur = aldri sur. ut på katt = alltid katt

Jeg var nettopp på Dromedar, hvor jeg nøt en kaffedrikk i vårsolen. Med meg hadde jeg den lille katten Conrad. Han fikk til dels snuse litt omkring på bakken, men han endte alltid opp med å rote seg bort bak sykler, under stoler, og så videre, så for det meste måtte han finne seg i å sitte pent og pyntelig på fanget mitt. På hjemveien ble han litt skremt av en elektrisk tralle, men jeg fikk trøstet ham, og like etterpå gikk han opp nesten hele trappen helt på egen hånd, og så inn til leiligheten (jeg åpnet døren for ham). Alt i alt hadde han vært så flink at jeg gav ham noen biter frysetørket sei. ("aah frysetørket sei er min livrett.med vennlig hilsen conrad katt" -- conrad katt, 2009)

Jeg driver altså og trener den lille katten Conrad til å gå i bånd. Det er en del av et prosjekt jeg kaller "Kustus På Kattekreket". Jeg har også begynt å klikke-trene ham, som pr. en bok jeg fikk til jul. Jeg har lært ham å følge etter en penn, og å så røre pennen med nesetippen. Det er ikke verst.

Andre Conrad-relaterte nyheter: Han fikk en ny fin matskål her om dagen, som snille M. lagde til ham. Den er sånn:

å hvilken vakker skål

Vi snakkes da folkens

Moro med katt

(Conrad står opp mot døren og mjauer. Det ser ut til at han har lyst til å gå ut.)
Karsten: Hva sier katten, Conrad?
Conrad: *snur seg mot Karsten* mraooo
Karsten: Ja, det stemmer! Hva sier hunden, da?
Conrad: prao
Karsten: Nei, din tøysekopp, hunden sier jo voff-voff. Kan du si voff-voff?
Conrad: *ser lenge forvirret på Karsten, ser så bort, og snuser litt omkring før han retter sin oppmerksomhet mot taket* mraaaau
Karsten: Ja-ja, du gjør vel ditt beste. Hva sier kua, da?
Conrad: prraaaao

å hvor jeg elsker våren

i dag dro jeg og m. til korsvika for å spise boller, men m. ville ikke være der lengre etter at hun ble skremt av alle måsene som hadde bestemt seg for å hekke og bråke der. derfor tok vi en liten spasertur på Hugos Tivoli i stedet. der ble jeg loppet for penger, men vi fikk i det minste en liten plysj-sjimpanse. etterpå dro vi hjem igjen, og gikk en liten tur med conrad litt omkring i nabolaget. han hadde på seg sele, og var generelt kjekk. dette fikk jeg dessverre ikke fotografert, men her er et conradbilde som m. tok på fredag:

brooit

i går kveld var jeg ute og drakk alkohol med vennene mine. stas. tidligere på dagen hadde jeg og m. vært og gått tur på festningen, der det var vårlig og fint:

dagens middag: kyllingcurry + ris

god påske

MVOTHER FUCKER

sølte kasffe på tastasturet igfjen

kuk i helvete

www.wordle.net

broooooittt

Hei alle i bloggeland

Jeg har ikke blogget på en stund, jeg har ikke helt giddet, først og fremst, + at jeg har vært preoccupied med skole til dels

+ at som jeg skrev i sist innlegg hadde jeg tenkt å vente til jeg var klar med de store utviklingene i conrads verden, som er at jeg lærer ham å gå på do:
Men det tar tid.

så i dag skal jeg blogge om noe tøft jeg fant på wikipedia:

Soapy Smith var en banditt/svindler som levde i USA på slutten av 1800-tallet. Høydepunkter fra artikkelen:

...In 1879 Smith moved to Denver and began to build the first of his empires. Con men normally moved around, to keep out of jail, but as Smith's power and gang grew, so did his influence at City Hall, allowing him to remain. Soapy's political clout was so powerful that some of the police officers patrolling the streets would not arrest him or members of his gang. If they did, a quick release from jail was easily arranged. Colorado's new governor David H. Waite, elected on a Populist Party reform platform, fired three Denver officials he felt were the main instigators of corruption in City Hall, calling out the state militia to assist. The troops brought with them two cannons and two Gatling guns. Soapy, called to assist the corrupt officeholders and police, was commissioned as a deputy sheriff and with some of his men climbed to the top of City Hall's central tower with rifles and dynamite to fend off any attackers. Cooler heads prevailed, however, and the battle over corruption would be fought in the courts, not on the streets. Soapy Smith would be a key witness on the stand. Waite began cleaning up Denver and ordered the closure of all gambling dens, saloons and houses of ill repute. Soapy exploited the situation, using the recently acquired deputy sheriff's commissions to stage fake arrests in his own gambling houses, apprehending patrons who had lost large sums in rigged poker games. Eventually, Soapy and his brother Bascomb Smith became too well known, and even the most corrupt city officials could no longer protect them. Their influence and Denver-based empire began to crumble. When they were charged with attempted murder in the beating of a saloon manager, Bascomb was jailed, but Soapy managed to escape, becoming a wanted man in Colorado. (Jeg bare gjetter, men jeg går ut ifra at han rømte ved å ta en liten bit ost og bestikke en mus til å stjele nøklene fra en sovende fengselsvakt, eller noe lignende.) When the Klondike Gold Rush began in 1897, Soapy moved his operations to Skagway, Alaska... (Dette er kanskje min favoritt:) ...Soapy opened a fake telegraph office in which the wires went only as far as the wall. Not only did the telegraph office obtain fees for "sending" messages, but cash-laden victims soon found themselves losing even more money in poker games with new found "friends."

During the Spanish-American War in 1898, Smith formed his own volunteer army with the approval of the U.S. War Department. Called the "Skaguay Military Company," it had Soapy as its captain. Smith wrote to President William McKinley and gained official recognition for his company, which he used to strengthen his grip on the town. On 4 July 1898, Soapy was the hero of the day. As grand marshal of the city parade, he led his army on a gray horse. On the grandstand, he sat beside the territorial governor and other officials.

(Igjen, jeg bare gjetter, men jeg antar at han også fikk den gylne bynøkkelen, og at borgermesteren tilbød ham sin datters hånd.)

As dishonest as Smith was, he was also generous to charities, donating to numerous organizations and non-denominational churches that helped the poor.

Soapy's last words were "My God, don't shoot!".

Soapy Smith: en kul kis

ellers så er ting bra her, conrad trives og sånn.



snx

Lil Jon & the East Side Boyz

...fra serien "navn på rap-grupper som også fungerer som artige kallenavn på mannens eksterne genitalier"

jeg skal skrive en ordentlig oppdatering snart forresten. det er store utviklinger på gang i conrads verden :o

bevis på at 2pac lever:

man kan stokke om på bokstavene i "Makaveli - The Don Killuminati: The 7 Day Theory" slik at det blir: OK on tha 7th u think I'm dead yet I'm really alive