Jeg var nettopp på Dromedar, hvor jeg nøt en kaffedrikk i vårsolen. Med meg hadde jeg den lille katten Conrad. Han fikk til dels snuse litt omkring på bakken, men han endte alltid opp med å rote seg bort bak sykler, under stoler, og så videre, så for det meste måtte han finne seg i å sitte pent og pyntelig på fanget mitt. På hjemveien ble han litt skremt av en elektrisk tralle, men jeg fikk trøstet ham, og like etterpå gikk han opp nesten hele trappen helt på egen hånd, og så inn til leiligheten (jeg åpnet døren for ham). Alt i alt hadde han vært så flink at jeg gav ham noen biter frysetørket sei. ("aah frysetørket sei er min livrett.med vennlig hilsen conrad katt" -- conrad katt, 2009)
Jeg driver altså og trener den lille katten Conrad til å gå i bånd. Det er en del av et prosjekt jeg kaller "Kustus På Kattekreket". Jeg har også begynt å klikke-trene ham, som pr.
en bok jeg fikk til jul. Jeg har lært ham å følge etter en penn, og å så røre pennen med nesetippen. Det er ikke verst.
Andre Conrad-relaterte nyheter: Han fikk en ny fin matskål her om dagen, som snille M. lagde til ham. Den er sånn:
å hvilken vakker skål
Vi snakkes da folkens